Kollektivisme
Skrevet av Lebbe

Et kollektiv som står bak har like mye skyld som "bøddlene" som utfører selve handlingen. Hvert enkelt individ som enten jubler over "henrettelsen" eller stille samtykker hendelsen, har reelt like mye skyld. Når et individ stiller seg bak et kollektiv har denne personen like mye skyld som hele kollektivet til sammen. Jeg snakker her selvfølgelig om kollektive fenomener som mobbing, men også kriminelle handlinger hvor øyevitner ikke bryter inn for å hjelpe, eller lar være å tilkalle politiet. Profesjoner som leger, psykologer og helsepersonell som er øyevitne til en dårlig helse eller psykiatripolitikk, men som ikke sier i fra om fenomenet blir også like skyldige for den dårlige politikken. Alle som har en "alle andre gjør det" attitude er kollektivister, og hvis dette brukes som unnskyldning for å determinere sine handlinger er de noen kollektive egoister. I praksis ser vi dette i folk som higer etter de almenne materielle symbolene for prestisje, som dyre biler, hus og så videre.


Hvis et individ tenker "jeg betyr ikke noe", "jeg får ikke utrettet noe" hvordan kan et kollektiv tenke "vi får gjort noe!"? Alle store bølger og motstandsbølger blir startet av individer som trekker i de riktige trådene, altså de blir startet av individers tanker og ideer.
For tanken er individets gave, det finnes egentlig ikke noe som heter en kollektiv tanke. En gruppe kommer frem til en løsning ved kompromisser eller et gjennomsnitt av de individuelle tanker, dette er sekundært. Det primære er er menneskets individuelle tankekraft. Vi arver andre menneskers tankeprodukter, og benytter oss av dem for egen vinning, men alle produkter startet som en tankeprosess i et individ.

Et kollektivistisk samfunn er et samfunn som ikke anerkjenner individene. Et ekte demokratisk samfunn er et samfunn som lytter til alle, og gir alle en mulighet for å uttrykke sin mening og sin erfaring, uten sensur. For det viktigste er at det i det heletatt er en dialog! Uansett hva noen forfekter er det viktigste og første bud å ikke bryte dialogen. I kollektive samfunn ser man at de grupperinger som ikke har de samme tanker som folk flest blir fryset ut. Når disse igjen danner sine egne mot-kollektiver blir det som små krutt-tønner i samfunnet. Dette vil aldri skje i en individ-basert samfunn hvor dialogen er oppe til enhver tid.

Det er ikke galt i å være med i ett kollektiv, hvis du personlig står bak de tanker som kollektivet forfekter, eller åpent forfekter dine uenigheter med kollektivet du tilhører. Hvis du blir eksludert fra kollektivet fordi dine meninger differerer fra dem, har du uansett ikke noe der å gjøre. Med 'kollektiv' menes da foreninger, klubber, samfunn, og også arbeidsplass. Hvis firmaet/organisasjonen du jobber for utfører handlinger som strider i mot din egen oppfatning av hva som er rett og galt er det din plikt å si ifra om dette, og om nødvendig forlate kollektivet.

Det som skiller mennesket og dyr er at mennesket kan anvende seg av fornuft og logikk. Mennesket kan planlegge, for eksempel kan mennesket så korn om våren og høste det igjen på slutten av sommeren. Å benytte seg av fornuft og logikk forutsetter en tankeprosess. Alle menneskeheters kulturer, morallover og teknologier, filosofier og vitenskap kommer fra denne egenskapen - hjernens tankevirksomhet. Denne tankevirksomheten, som ligger bak enhver handling, finner du i hvert enkelt individ. La oss nå ikke forglemme denne egenskap, vi kan faktisk benytte oss av hodet:

TENK SELV!

---

Kollektivisme og umoral

Finansierer russebussen med sex-film

Et eksempel på kollektivisme i VG. Russejenter deltar på pornofilm for å få penger til russebussen.

«Vi er i en økonomisk knipe, og jeg stiller opp for vennene mine. Jeg føler at noen av oss måtte gjøre sexscenen, fordi vi da fikk mer penger til bussen. Jeg har en avtale med jentene om at alle pengene skal gå til bussen, forteller den 18 år gamle eleven - som vil være anonym.»

Det at de i det heletatt må ha en russebuss er også kollektivistisk. Dem trenger ikke russebuss. Det er ikke nødvendig med russebuss, rasjonelt sett. Å ofre seg selv for gruppen og for at andre skal synes at du er kul er urasjonelt og kollektivistisk.


Vi ser også den samme kollektivistiske mentaliteten i filmen Bea. Hun skal ha sex fordi alle vennene hennes har hatt det. Slike samfunnsholdninger får vi av den rådende altruismen; å ofre seg for andre. Kun egoismen fører til en korrekt moraloppfatning av hva som er rett og galt. Gjør mot andre som du vil at dem skal gjøre mot deg en egoistisk og positiv holdning. At Bea skal ha sex FORDI vennene har hatt sex er altruistisk, da hun bruker vennene som et argument og ikke sin egen lyst.


Når man er i en gruppe sier det seg selv at det er best å være egenrådig når man skal fremme ett syn som differerer med gruppens syn. Altruistiske personer ville utvilsomt hatt større problemer med å si noe som gruppen er sterkt uenig i (proposjonalt med hvor sterk uenigheten er). En rasjonell egoist vil derimot si noe hvis dette er konsekvent for gruppen han er i og dermed også seg selv siden han er med i gruppen.

Å gjøre en ting for at andre skal synes at du er kul er altruistisk. Dette er fordi det alltid må være et fellesskap som definerer hva "kul" er. Det finnes ingen objektiv avgrensning av ordet kul, så det er kollektivet som bestemmer dette. Når man ofrer seg selv for å oppnå kollektivets ideal om kulhet, så er dette altruistisk.

Alle som har en "alle andre gjør det" attitude er kollektivister, og hvis dette brukes som unnskyldning for å determinere sine handlinger er de noen kollektive egoister. I praksis ser vi dette i folk som higer etter de almenne materielle symbolene for prestisje, som dyre biler, hus og så videre.

Det hele kommer altså ann på konformitet. F.eks skal en psykolog si ifra om han finner noen feil i den norske psykiatrien. Det er hans plikt. Hvis han velger å ikke si i fra fordi 'alle andre' lar vær, så er han like skyldig som hele kollektivet til sammen, og burde bli behandlet deretter. Dette kaller jeg for kollektivisme.