Massepsykoser
Hva er en psykose? Hva betyr «psykose»?

psykose (av gr.), vitenskapelig betegnelse på sinnsykdom i alminnelighet; i videre bet. sinnstilstand av sterk suggestionspåvirkning (f.eks. massepsykose).

Aschehoug og Gyldendals Ett binds leksikon

En psykose kan altså være a) "sinnssykdom eller psykisk lidelse med tap av realitetsvurderinger og evt. hallusinasjoner" eller b) følge sine følelser eller intiusjon fremfor fakta. Punkt b er typisk hos hjernevaskede eller hjernemanipulerte mennesker, og det er den vi skal se på her. Det er også kun punkt b som gjelder i massepsykoser. Som et viktig samlebegrep på alle psykoser kan vi si at det å være psykotisk vil si å forkaste fakta med vilje. De forskjellige definisjonene vi finner i ordlister og leksikon er spesifiseringer som gjelder en spesiell relevant kontekst, for eksempel psykologi.

Hva er en massepsykose?

En massepsykose er en påført lidelse, hvor en folkemasse følger sin manipulerte/suggerte holdning fremfor logiske fakta. Hvor normal dette er skal jeg ikke gå inn på, men legg merke til at suggerte holdninger kan føre til ekstremisme. En som er blitt suggert hjemmefra om hvor viktig det er å vaske hendene, kan få en psykose som gjør at personen til stadighet går og vasker hendene. Da denne psykosen avviker fra normalen vil denne personen bli sykeliggjort og behandlet for sin psykose av psykiatrien. Dette gjelder ikke ved massepsykoser.

Når man blir suggert til å vaske hendene har det selfølgelig enten skjedd på en sådan måte som en suggesjon fremkommer, eller personen har hatt en tvangstanke, en psykisk lidelse, og suggert seg selv til psykosen. Som Ingjald Nissen påpeker i boka Psykopatenes diktatur er egentlig all suggering selvsuggering. Det er viktig her også å skille mellom to måter å benytte seg av ordet suggering, med å suggere kan man mene å påvirke et annet menneske, eller man kan mene å påføre et menneske en annen mening ved hjelp av en suggesjon. Sistnevnte kan ses på som en hjernemanipulasjon, og det er disse hjernemanipulasjonene som fremkaller psykosene.

Nissen beskriver tre trinn i en slik suggering, som jeg lett skal beskrive her. For det første gjelder det å øke en persons suggetibilitet, dette gjøres f.eks. ved å aktivere mindreverdighetsfølelser, skyldfølelse, fryktfølelse eller andre sterke følelser, ut etter hva slags idé man vil pålegge offeret.
I andre del innstallerer man den idé som skal suggeres inn i offerets sinn. Ved en fullstendig suggering når det frem til den suggertes bevissthet at idéen eller standpunktet fremkommer som hans eget.
Jeg vil også legge til at man, når offeret er sterkt suggert, nærmest kan programmere idéer inn til offeret ved hjelp av kommandoer. F.eks. ved en kirkekollekt hvor presten messer om at man skal "gi til gud". Her har presten i første trinn gjort offrene mer suggetibile ved å pålegge en skyldsfølelse "du har syndet", for så å gi dem en idé "du kan bli frelst".

Når det gjelder massepsykoser har suggesjonen skjedd over tid, og den har skjedd frivilig fra aktørenes side. Man antar at suggesjonen er 'god', og påfører den på andre. Saken er at hvis man skal suggere en person til noe riktig benyttes metodene som står ovenfor. For å gi et kort eksempel, i klasserom ved bruk av plakater som gir elevene vonde følelser, f.eks. om sykdom og fattigdom i Afrika. Dette, fremfor å informere om problemet på en sakelig måte, ser jeg på som en suggering. Dette fordi plakaten inneholder alle trinn av suggesjonen; 1) plakaten frembringer sterke følelser, 2) plakaten inneholder som regel en kommando 3) den suggerte tror at den vil godt ut i fra eget ønske. Slik ser man også på en reklameplakat, 1) plakaten frembringer en sterk følelse (angst for å mangle noe) 2) plakaten inneholder en kommando 3) den suggerte tror at gjenstanden det reklameres for blir et behov.

Moralspørsmålet er om det er riktig å suggere andre (spesielt mindreårige) på denne måten. Nissen er i mot suggering av andre, selv om den gjøres i god tro, og dette forklarer han følgende. «Man oppnår kanskje når man suggerer barn til noe godt å beskytte og bevare det, men gjennom den dermed følgende nødvendige utdypelse av dets mindreverdighetsfølelser nedsetter mans dens livsdyktighet og tilføyer det kanskje dermed skade». Det fremstår her altså at når noen blir suggert går ikke dette upåaktet hen hos barnet, og dette er noe alle som ikke selv lider av massepsykosene vet, eller burde vite. Det oppstår forskjellige lidelser ved slike suggerte behov eller idéer, hvor for eksempel et 'slanke-hysteri' kan føre til spiseforstyrrelser, og 'det er synd på barna-i-afrika' kan faktisk føre til at et barn ikke vil 'klage for ubetydeligheter' (hvor mobbing på skolen fremtrer som ubetydelighet i forhold til underærnæring og fattigdom) og dermed gjennom årene kan det oppstå nevroser hos barnet, som igjen kan føre til andre lidelser som f.eks. angst. Det fremstår altså at suggerte behov og idéer sjeldent fører noe godt med seg, dette fordi den suggerte idé fungerer som en psykose, hvor psykosen blir viktigere enn sannheten.


Relaterte lenker

Hjernevasking
Aksistensialismen av Alpha
Boken Psykopatenes diktatur av Ingjald Nilsen